Helsefagarbeider utdanning veien til et trygt og meningsfullt yrke

Å jobbe som helsefagarbeider handler om å gi mennesker trygghet, omsorg og praktisk hjelp i hverdagen. Mange voksne vurderer å ta fagbrev for å få mer stabil jobb, høyere lønn og flere muligheter. Samtidig kan reglene rundt utdanning, praksis og eksamen oppleves som uoversiktlige.

Denne artikkelen forklarer kort og konkret hvordan helsefagarbeider utdanning er bygget opp, hvilke veier som finnes frem til fagbrev, og hva en bør tenke på når en velger opplæringstilbud.

Hva gjør en helsefagarbeider, og hvorfor er yrket så etterspurt?

En helsefagarbeider gir grunnleggende pleie og praktisk bistand til mennesker som trenger hjelp i hverdagen. Arbeidet kombinerer fagkunnskap med menneskelig omtanke. En helsefagarbeider kan for eksempel:

– hjelpe med personlig hygiene, påkledning og måltider
– observere helsetilstand og rapportere endringer
– samarbeide med sykepleiere, leger og annet helsepersonell
– støtte brukere og pårørende i krevende situasjoner
– bidra til aktivitet, mestring og livskvalitet

Yrket er etterspurt i hele landet. Eldre befolkning, økt behov for omsorgstjenester og flere som lever lenge med kronisk sykdom, gjør at kommuner og helseforetak stadig trenger flere med fagbrev.

For mange voksne blir derfor helsefagarbeider et naturlig valg når de ønsker en trygg jobb, tydelige arbeidsoppgaver og mulighet til å gjøre en konkret forskjell i noens liv.

Utdanningsløp: skolemodell, praksiskandidat og voksenopplæring

Veien til fagbrev som helsefagarbeider kan se litt forskjellig ut, avhengig av alder, erfaring og tidligere skolegang. De vanligste løpene er:

1. Skolemodellen (for eksempel for yngre eller de med fullført videregående delvis)
2. Praksiskandidatordningen (for voksne med mye erfaring)
3. Voksenopplæring kombinert med jobb

Kort forklart:

– I skolemodellen følger eleven normalt Vg1 helse- og oppvekstfag, Vg2 helsearbeiderfag og to års læretid i bedrift. Underveis tas både eksamener og fagprøve.
– Praksiskandidater må ha minst fem års relevant praksis før de kan gå opp til praktisk fagprøve, men kan ta teorieksamen tidligere.
– Mange voksne velger kurs eller nettstudier som dekker teorien i Vg1 og Vg2. Etter bestått teorieksamen og nok praksis kan de melde seg opp til fagprøven i fylket.

En viktig forskjell er at praksiskandidater ikke må ha dokumentert praksis for å ta den teoretiske prøven, men praksis må være godkjent før den praktiske fagprøven. For voksne som allerede jobber i helse og omsorg, er dette ofte en effektiv vei mot fagbrev.

Hva lærer man i helsefagarbeider utdanning?

Innholdet i utdanningen følger læreplanene for Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 helsearbeiderfag. Målet er å gi en helhetlig forståelse av både teori og praksis. Hovedområdene er:

– Helsefremmende arbeid
Her lærer deltakerne om grunnleggende sykepleieferdigheter, hygiene, forflytning, kosthold, smittevern og forebygging av sykdom. Målet er å kunne bidra til bedre helse og livskvalitet for brukerne.

– Kommunikasjon og samhandling
Faget handler om relasjoner. Hvordan snakke med pasienter, beboere og pårørende på en respektfull måte? Hvordan håndtere krevende situasjoner, sorg og krise? Hvordan samarbeide i tverrfaglige team?

– Yrkesliv og etikk
Her lærer man om lover og regler i helse- og omsorgssektoren, taushetsplikt, dokumentasjon, journalføring, ansvarsfordeling og etiske dilemma. Kunnskap om pasientsikkerhet, kvalitet og faglig forsvarlighet er sentral.

Et strukturert kursopplegg vil dekke alle kompetansemål i læreplanen og forberede deltakerne på både skriftlig privatisteksamen og praktisk fagprøve. Mange opplever at kombinasjonen av undervisning, nettressurser og veiledning gjør det lettere å koble teori til egne erfaringer fra jobb.

Hvordan foregår eksamen og fagprøve?

For å få fagbrev må både en teoretisk og en praktisk del bestås.

Kort oppsummert:

– Teorieksamen gjennomføres som privatisteksamen, der kandidaten melder seg opp elektronisk i fylket der han eller hun bor. Denne delen er skriftlig og tester kunnskap innen helsefremmende arbeid, kommunikasjon og yrkesliv.
– Fagprøven består av praktiske oppgaver som utføres i en virksomhet, for eksempel et sykehjem eller en bolig for personer med nedsatt funksjonsevne. Kandidaten planlegger, gjennomfører, dokumenterer og vurderer arbeidet sitt. Sensorer fra fylkeskommunen vurderer om kravene i læreplanen er oppfylt.

For praksiskandidater er kravet fem års relevant praksis før praktisk fagprøve, men de kan ta teorieksamen tidligere. For lærlinger gjennomføres fagprøven etter endt læretid.

Et godt teorikurs vil ikke bare gjennomgå fagstoff, men også trene deltakere i å lese oppgavetekster, disponere tid på eksamen og forstå hva sensorene faktisk ser etter.

Fleksible løsninger for voksne i jobb

Mange som vurderer fagbrev som helsefagarbeider, står midt i jobb- og familieliv. De trenger en utdanning som er:

– mulig å kombinere med turnus eller full jobb
– strukturert, med faste undervisningstider
– tilgjengelig digitalt, slik at en kan repetere stoff når det passer

Digitale klasseromskurs og nettstudier har blitt et populært alternativ. Deltakerne møter til undervisning på kveldstid via nett, får tilgang til en pedagogisk plattform med opptak og ressurser, og kan jobbe med oppgaver i eget tempo.

For mange voksne senker det terskelen for å starte. En slipper reisevei, kan sitte hjemme etter jobb, og likevel få tett faglig oppfølging. Slik blir veien til fagbrev mer realistisk, selv for dem som lenge har tenkt at skolebenken er forbi.

For de som ønsker en strukturert, praksisnær og fleksibel vei frem mot fagbrev, kan det være nyttig å se nærmere på tilbud fra aktører som Kompetansesenter og bedriftshjelp AS (kompetansesenter-bedriftshjelp.com). Her finner mange voksne et helhetlig opplegg som gjør overgangen fra ufaglært til faglært mer oversiktlig og gjennomførbar.