Tilfluktsrom: Trygghet når samfunnet rister

Et tilfluktsrom er bygget for å beskytte mennesker når samfunnet utsettes for alvorlige hendelser, som krigshandlinger eller store ulykker. Rommet skal skjerme for trykkbølger, splinter, brann og farlige stoffer i luften. I Norge finnes det nesten 20 000 slike rom, men mange er gamle og trenger oppfølging for å fungere som planlagt. Når krisen først oppstår, er det for sent å begynne arbeidet da må alt være klart.

Hva et tilfluktsrom egentlig skal tåle

Et godkjent tilfluktsrom er ikke bare et vanlig kjellerrom med ekstra tykk dør. Hele konstruksjonen er planlagt for å beskytte liv. For å forstå hvor viktig vedlikehold er, lønner det seg å vite hva rommet faktisk er bygget for å tåle.

Kort forklart skal et tilfluktsrom:

1. beskytte mot trykkbølger fra eksplosjoner
2. hindre inntrenging av splinter og rusk
3. kunne stenges lufttett ved behov
4. sikre tilførsel av filtrert luft
5. ha nødlys og mulighet for enkel kommunikasjon

Vegger, tak og gulv er dimensjonert for svært høy belastning. Spjeld, ventiler, dører og pakninger er spesialutstyr som skal fungere under stress og over tid. Mange rom er bygget for flere tiår siden, ofte i forbindelse med boligblokker, skoler eller næringsbygg. Konstruksjonene er solide, men utstyret eldes.

Et tilfluktsrom er også en del av en større beredskapskjede. Rommet skal kunne klargjøres på inntil 72 timer. I praksis betyr det at inventar som brukes til daglig, må kunne ryddes unna raskt, og at utstyr som ikke er i fast bruk, er lett tilgjengelig og komplett. Hvis ventilasjonsanlegget mangler filter, eller døren ikke tetter, svekkes hele funksjonen.

Vedlikehold og oppgradering: Fra papirrom til reell beredskap

Mange tilfluktsrom fungerer i praksis som lagerrom, arkiv eller bod. Det er lov, men bare så lenge rommet raskt kan tilbakeføres til tilfluktsromfunksjon. Når årene går, skjer det likevel ofte små endringer som svekker beredskapen: Ekstra gjennomføringer i vegg, gamle pakninger som tørker inn, ventilasjonsdeler som mangler etter ombygging.

For eiere og forvaltere borettslag, sameier, bedrifter og offentlige bygg handler god beredskap om tre hovedgrep:

1. Regelmessig kontroll
   Årlige eller faste kontroller av tilfluktsrommet sikrer at dører, ventiler, pakninger, nødlys og annen teknikk fungerer. En fagperson kan også vurdere om endringer i bygget har påvirket rommets beskyttelse. Slik får eier dokumentasjon på tilstanden, noe som er viktig både juridisk og praktisk.
2. Rehabilitering av gamle rom
   Mange eldre rom har god grunnstruktur, men utdatert teknisk utstyr. Rehabilitering handler da ofte om å skifte dører, forbedre ventilasjon, oppgradere nødlys og tette gamle gjennomføringer. Ved å oppgradere fremfor å rive og bygge nytt, utnytter man ressursene bedre, sparer kostnader og reduserer miljøbelastningen.
3. Korrekt montering av utstyr
   Utstyr som ventilasjonsfiltre, eksplosjonsspjeld, tetningslister, forankringspunkter og dører må være godkjent for bruk i tilfluktsrom. Det holder ikke at en del passer fysisk; den må tåle belastningen rommet er beregnet for. Feilmontering eller bruk av feil produkter kan gjøre en ellers robust konstruksjon ubrukelig i en krisesituasjon.

Når spesialister går gjennom rommet, ser de ikke bare på enkeltkomponenter, men på helheten: Hvordan luft flyter, hvor raskt rommet kan klargjøres, om rømningsveier er logiske, og om bruken i hverdagen faktisk lar seg kombinere med rask omstilling. Et rom som er fullt av faste hyller, tungt utstyr eller lagrede kjemikalier, mister mye av hensikten.

Et praktisk mål for eier kan være å gjøre rommet om til et papirløst tilfluktsrom altså at rommet ikke bare eksisterer på papiret, men er fysisk klart til bruk med kort varsel. For eiere som ønsker hjelp til kontroll, rehabilitering eller montering av utstyr, kan det lønne seg å bruke en leverandør som arbeider med slike rom over hele landet. En aktør som Tilfluktsrom-Beredskap kombinerer teknisk kompetanse med kjennskap til krav og praktisk bruk, og kan bidra til at tilfluktsrom går fra å være et glemt kjellerrom til å bli en reell ressurs når samfunnet rister.