Velkommen
Om prosjektet
Historiske glimt
Fotoalbum 1
Fotoalbum 2
Fotoalbum 3
Fotoalbum 4
Fotoalbum 5
Slide show
Flytyper
Reklame
Dine historier
Forfatteren
Lenker
Kontakt info
e-mail me

Glimt fra historien

Maskoten er på plass. Hvorfor en isbjørn ble valgt som maskot kan du lese mer om under bildet nedenfor.
Isbjornwatercolour.jpg

Bildet som gikk hele verden rundt

Isbjørnen er valgt som maskot fordi den er nysgjerrig, går egne veier, er vanskelig å holde i fangeskap, roter seg opp i andres matfat, er fryktesløs, men også sårbar og kan derfor, for eksempel, treffes av et velrettet "skudd" fra den som velger den løsningen.....
 
Valg av maskot er (blant annet) inspirert av bildet av isbjørnungen som biter i propellen. Det er tatt i Ny Ålesund på 60-tallet.
Bildet gikk hele verden rundt og var en sensasjon den gangen. Fotograf er Karl-Asbjørn Petersen. Han var både flyger og tekniker i selskapet (den gang A/S Varangfly) og foranledningen til bildet er at det var klint selspekk på propellen..... (Bildet er redigert, originalen har jeg fått fra Norsk Luftfartsmuseum).

ENSN flyfrabrosjyre.jpg

Historikk - "timeline"

28. mars 1958 - Kirkenes Flyklubb blir stiftet.

24. juli 1959
- A/S Varangfly blir stiftet.

1960 - Ambulanseflygingene starter og det er en travel debutsommer for flyselskapet. Det bygges hangar på Sandnes (sjøflyhavn) ved Kirkenes. Hønningstad C-5 Polar LN-DBW blir tatt i bruk. Tilbyr charterflyginger Kirkenes - Ivalo med korrespondanse til Oslo via Finnairs regionale ruter.

1961 - Flyging av post- og passasjerrute Kirkenes - Bardufoss og Kirkenes - Ivalo. Også hele vinteren. Opphørte i 1963 ved åpning av stamflyruter til Kirkenes. To nye fly av modell Cessna C-180 og C-185 tas inn i selskapet og det har nå totalt fem fly. Tre av flyene stasjoneres i Vest-Finnmark, mens to blir ved basen i Kirkenes som ambulansemaskiner. Det er stor virksomhet og utvikling i selskapet.

1962 - Behovet tilsier større fly og man ser bla på DeHavilland Dove. I mai kjøper man imidlerid en Beech Twin Bonanza (LN-DBE). Denne settes blant annet inn på flygingene til Ivalo. For å bedre kommunikasjonene i Øst-Finnmark begynner man å fly regulære charterturer Kirkenes - Vadsø - Båtsfjord. Selskapet får konsesjon på daglig flyrute Kirkenes - Bardufoss. Det opprettes egen base på Bardufoss. Skoleavdelingen starter opp med utdannelse til privatflygersertifikat.

1963 - Sør-Varanger kommune tegner aksjer i selskapet. Det er starten på Odd Bentzens drøm om at: "Alle kommuner bør bli med i selskapet!"To nye Cessna C-185 kjøpes og man legger opp til et stort sesongprogram med en C-185 stasjonert i Hammerfest. Man åpner charterute mellom Kirkenes og Hammerfest. Hammerfest kommune tegner aksjer. Ambulanseturenes antall øker. Søknad sendes til Samferdselsdepartementet om ruteflyging på strekningene Kirkenes - Vadsø, Kirkenes - Vadsø - Båtsfjord samt på strekningene Hammerfest - Alta, Hammerfest - Havøysund - Honningsvåg - Hammerfest - Alta. Kirkenes Lufthavn, Høybuktmoen, åpnes for fast stamrutetrafikk.

1964 - Nordkapp, Lebesby og Vadsø kommuner tegner aksjer i selskapet. Det er en livilig charterflyvirksomhet i Finnmark hele sommersesongen. Søknad om konsesjon om tilbringertjeneste til stamflyruten sendes avgårde til de bevilgende myndigheter. Tromsø flyplass, Langenes, åpner. Ny hangar på Høybuktmoen tas i bruk. Et fly stasjoneres i Alta.

1965 - Flyging av sportfiskere og jegere innover vidda er en viktig del av selskapets oppdrag og man planlegger nå å bygge hytter for disse på Ifjordfjellet og Vestvidda, slik at man kan selge en total turistopplevelse. 14 av Finnmarks kommuner har til nå tegnet tegnet aksjer i A/S Varangfly. Siste Piper Cub selges.  Selskapet legger fram en rapport for samferdselskomiteen i Finnmark Fylkesting om bygging av småflyplasser til en billig penge. (Skal ikke koste mer enn en Husbank finansiert enebolig) Nor-Wings A/S starter i Tromsø.

1966 - A/S Varangfly har nok å gjøre med fly på vingene bokstavelig talt døgnet rundt. Aksjekapitalen utvides. Man arbeider med en finanseringsplan for kjøp av større fly. Selskapet har nå syv ansatte, herav 4 flygere og tre mekanikere. Det er nå stasjonert to fly i Kirkenes og to i Alta. Trafikkøkningen i 1966 er på vel 23 prosent med 247 636 km utfløyet distanse.

1967 - Selskapet får oppdrag på Svalbard for Norges Tekniske Naturvitenskapelige Forskningsråd. Oppdraget går på å transportere magnetbånd med satellitsignaler fra ESRO stasjonen i Ny-Ålesund til Longyearbyen. Styret bestemmer seg for å gå til innkjøp av DeHavilland DHC-3 Otter og en Noorduyn Norseman. Man må i mellomtiden leie fly for å dekke etterspørselen. Aksjekapitalen forhøyes igjen.

1968 - Selskapet har nå fire fly. Det er god aktivitet med mye flyging som varierer fra daglig ambulanselegeskyss mellom Vardø og Båtsfjord, lakseoppsyn, oppdrag for fjellpolitiet og oppsyn med fiske innover vidda, samt mye charterflyging med turister og jegere. Økningen i flytimer fra 1967 er på 20 prosent. Kirkenes Flyklubb fyller 10 år.

1969 - Cessna C-150 anskaffes til skoleflyvirksomheten. Selskapet feirer 10 års jubileum og har nå seks fly i drift: En DHC-3 Otter, to C-185, en Noorduyn Norseman, en C-180 og skoleflyet C-150. Første BN2A Britten Norman Islander bestilles. Selskapet fortsetter med planene fra 1965 om utbygging av småflyplasser. Hans Petter Gramnæs og Odd Bentzen reiser rundt til kommunene på Varangerhalvøya for å overbevise politikerne om hvilken fordeler dette vil gi lokalsamfunnene, ikke minst for ambulansetrafikken. Flystripene anlegges uten støtte fra det offentlige.

1970 - Anskaffelse av den første Britten-Norman Islander, overgang fra sjøfly til 2-motors landfly begynner. Selskapet søker om faste post og avisruter for å bedre tilgangen til dette i Finnmark. Man fortsetter arbeidet med å få anlagt flystriper. C-206 blir et nytt tilskudd i selskapets flyflåte. Samarbeid innledes med Nor-Wings A/S i Tromsø. Nordlandsfly A/S etableres i Bodø.

1971 - Man har planer om å gå til anskaffelse av helikopter til ambulansetjenesten. Aksjekapitalen utvides atter en gang. Fusjon med Nor-Wings A/S, Tromsø. Selskapet skifter navn til A/S Varangfly-Norwings. Første kvinnelige flyger ansettes. Man starter prøveflyginger på strekningen Berlevåg - Kirkenes. Gamvik flyplass innvies. Flyplassen er et spleiselag mellom befolkningen og A/S Varangfly-Norwings og drives av frivillige fra stedets hjelpekorps med støtte fra selskapet.  Man søker konsesjon på kortbanerutene i Lofoten og Vesterålen. I oktober overtar A/S Varangfly-Norwings all ambulansetjeneste i nord og det opprettes stasjoner i Bodø og Tromsø. Det planlegges flystriper i Båtsfjord og på Sletnes og Svartnes.

1972 - Oppkjøp av Nordlandsfly A/S Bodø. Selskapets navn endres til A/S Norving. Med Varangfly - Norwings - Nordlandsfly i parentes. En parentes som av praktiske grunner forsvinner med tiden. Hasvik flyplass planlegges. Det legges ut til atter en aksjetegning. Selskapet ønsker å drive chartertrafikk på Narvik i påvente av flyplass-striden i området skal løses. Utviklingen av selskapet fortsetter med rakettfart.

1973 - Opplysninger kommer

1974- Man har nå stasjoner i Båtsfjord, Alta, Tromsø og Bodø samt en salgssjef i Oslo. Selskapets flypark består i løpet av året av tre Britten Norman BN2A Islander, en Piper Turbo PA31 Navajo, en DHC-3 Otter, tre DHC-2 Beaver og fire Cessna C-206. Kjøllefjord ambulansestripe åpnes. Man flyr i dette året 912 ambulanseoppdrag. Planer om å opprette base i Skien i samråd med lokale myndigheter. Selskapet får nei på konsesjonssøknad for kortbaneflyrutene i Nord-Troms og Finnmark.

1975 - Overtagelse av Fjordfly A/S konkursbo, og dermed etablering i Bergen. Aksjekapitalen økes.  Ny hangar står klar på Høybuktmoen. Arbeidet med å opprette en base på Geiteryggen flyplass ved Skien er godt i gang. Igjen en utvidelse av aksjekapitalen. Lov om taxiflyging trer i kraft takket være selskapets påvirkning. Etablering av nytt hovedkontor i Kirkenes. Selskapets flypark består nå av fem Britten Norman 2A Islander, en Turbo Navajo PA31, en Partenavia P68B, en DHC-3 Otter, tre DHC-2 Beaver, fire Cessna C-206 og en Cessna C-310.  Alt i alt er 40 mennesker ansatt i selskapet.A/S Mørefly-Norving opprettes. Nordsjøfly etableres.

1976 - Selskapet etablerer seg i Skien og den første "linjetaxirute" opprettes mellom Skien og Oslo. Islander flåten utvides med et nytt fly.  Man vil bedre kommunikasjonene på Nordkalotten og sender søknad for konsesjon for linje-taxi ruter mellom Kirkenes-Ivalo, Alta-Ivalo og Tromsø-Kiruna.

1977- Selskapet foreslår å opprette en statlig flygerskole for å få bukt med flygermangelen. Man får nei på søknad om flyging mellom Skien og Stavanger. Cessna C-404 Titan introduseres i selskapet. Norvings ambulansefly utgjør ryggraden i ambulansesystemet i Finnmark.

1978 - Prlvedrift av linjetaxirute Skien-Kristiansand, som innstilles etter noen tid pga, manglende belegg. Man planlegger flyginger fra Kirkenes til Murmansk. Selskapets alvorligste ulykke skjer da Partenavia P68B (39), LN-MAD, styrter på Falkefjell under innflyging til Vadsø. Begge flygerne omkommer, passasjeren overlever. Loven om motorisert ferdsel i utmark kommer og med den forseres utfasingen av sjøfly i selskapet. Samferdselsdepartementet gir tillatelse til linje-taxi på strekningene Kirkenes-Båtsfjord, Vadsø-Båtsfjord, Båtsfjord-Berlevåg, Kirkenes-Vardø, Vardø-Båtsfjord og Vardø-Berlevåg. Båtsfjord åpner som "taxiflyplass". Hangaren i Bergen blir ferdigstilt.

1979 - Første steg inn i "jetalderen" med anskaffelse av Cessna 441 Conquest, et moderne turboprop fly med trykk-kabin. Prøvedrift av ruten Tromsø - Kiruna på SAS konsesjon og etter kontrakt med SAS. Prøvedrift av linjetaxirute Kirkenes - Ivalo. Trafikken er ikke lønnsom, og ruten nedlegges etter nær 2 års drift. Man vurderer å kjøpe Fairchild-Swearingen Metro. Selskapet har nå spredt seg over hele landet og for første gang på 20 år er driftsresultatet betydelig dårligere enn ventet.

1980 - Man utvider i Grenland med syv daglige flyavganger mellom Oslo og Skien. Selskapet ønsker å forlenge ruten til Kristiansand til Lista og Stavanger. Ny aksjekapitalforhøyelse med overtegning som resultat. Selskapet snuser på tilbringertjeneste for oljevirksomheten. Den negative økonomiske trenden er snudd og regnskapet viser overskudd, utbytte og gode avsetninger.

1981 - Prøvedrift av linjetaxirute Alta - Lakselv  etter oppfordring fra Finnmark fylke. Ikke fortsatt etter en prøveperiode på 5 måneder. Søknad om linje-taxi rute Alta - Hasvik - Hammerfest. Turboprop nummer to, nok en Cessna 441 Conquest blir anskaffet. Nummer tre følger senere på året. Nok en utvidelse av aksjekapitalen. Dornier 228-100 vurderes og det investeres 10 millioner i Skien. Overtagelse av aksjemajoriteten i A/S Nordsjøfly.

1982 - Overtagelse av ruten Tromsø - Kiruna  på egen konsesjon. Tidligere A/S Nordsjøfly går inn som egen base i Norving. Sjøflytiden er definitivt over ved at de to siste fly med flottører selges. Selskapet er "launch-customer" hos Dornier og første 228-100 blir levert. Like før nyttår mottar man Farchild-Swearingen Metro III nummer en. Nok en ny og moderne tilvekst til selskapets flypark utstyrt med turboprop motorer, trykk-kabin og 19 passasjerseter. Ny kapitalforhøyelse. Helikopter Service blir storaksjonær.  Søknad om ny flyrute mellom Tromsø og Rovaniemi. Ønske om drift av rute Skien-Lista-Stavanger.

1983 - Oppstart av følgende ruter: Tromsø-Rovaniemi,  Alta-Hasvik-Hammerfest,  Oslo - Skien - Farsund - Stavanger, Opprettelse av Norvings åttende stasjon i Trondheim, hvor virksomheten hovedsaklig dreier seg om ruten Trondheim - Østersund - Sundsvall som selskapet flyr for SAS. Nordsjøfly A/S avvikles og A/S Norving overtar de resterende aktiva bestående av fire fly. Man etablerer seg i Stavanger og Haugesund. Ny utvidelse av aksjekapitalen. Norving er nå notert på Børsen og er favorittaksje  med en verdistigning på 102.5% men store investeringer gir utslag i underskudd og null utbytte.  Ambulansestriden starter.  Selskapet har nå 125 ansatte.

1984 - Dornier nummer fire og Metro III nummer to anskaffes. I mars starter man ruten Skien - Bergen med en Cessna 441 Conquest, en strekning som allerede har vist sin berettigelse med et meget godt belegg. Selskapet feirer 25 års jubileum med 150 ansatte. "Vi har slåss i 25 år", sier selskapets grunnlegger, Odd Bentzen. Midt-Norden ruten forlenges til Sundsvall. Samferdselskomiteen gir grønt lys til utbygging av Skien Lufthavn, Geiteryggen. Ny hangar på Værnes innvies. Fire nye fly er bestilt og en kapitalutvidelse kommer atter en gang for å finansiere to av disse kjøpene. Man har allerede bestilt tre SAAB Fairchild SF 340 hvor selskapet investerer 180 millioner for å få landets mest moderne regionalflypark. Sparebanken Nord-Norge innvilger selskapet Nord-Norges største lån på 54 millioner kroner.

1985 - Dornier nummer fem og seks kommer, samt en ny SAAB Fairchild SF 340 med plass for 34 passasjerer. Selskapet gjennomgår et generasjonsskifte. Flygesjef Hans Petter Gramnæs, disponent Odd Bentzen og teknisk sjef Arnold Fredricson går alle av for aldersgrensen. Hans Hatle blir ny administrerende direktør. Selskapet takker nei til fusjonstilbud fra Widerøe og Partnair. Man ønsker å opprette flere ruter ut av Norge og ser blant annet på Danmark.  Norving eier nå 70% av AMA-flyg i Göteborg og 50% av aksjene i det danske flyselskapet Dyber Aviation. Sammen danner de et regionalt skandinavisk flyselskap. Norvingkonsernet er nå Europas største regionalflyselskap med tilsammen 35 fly.

1986 - Røykeforbud blir innført på samtlige rutestrekninger. Overlevering av nytt hangaranlegg på Geiteryggen flyplass.  Dagali flyplass blir offisielt åpnet og man starter opp med ruteflyging til og fra Bergen og Oslo.  Prøvedrift av ruter mellom Bodø - Rørvik - Namsos - Trondheim, Rørvik - Brønnøysund og Trondheim - Ørland. Søknad om konsesjon på regionale flyruter mellom Gardermoen - Bergen, Gardermoen - Stavanger og Gardermoen - Skien. Teknisk hovedbase flyttes til Skien. Første flyvertinnekurs avholdes. Konsesjon for flyginger til Göteborg. Rørvik flyplass åpner. Ambulansestriden forsterkes. De ansatte sender julefly fra Bergen til Gdansk med gaver og matvarer. Selskapet går med 16 millioner i underskudd.

1987 - Ny flyrute mellom Stavanger og Dagali. Det er stor uro i selskapet om ny plan for ambulansetjenesten. Kosmos forsøker seg på kupp. Ambulansekonsesjonen avgjøres med tap til Norving. Regjeringen vil ha ny luftambulanse og nye aktører. Det er frykt for 209 arbeidsplasser. Hans Hatle vil legge ned og må senere gå fra selskapet. Debatten om ambulanseflytjenesten raser og saken blir behandlet på nytt. Norving får opprettholde et fly i Kirkenes, ellers blir all ambulanseflyging tatt fra selskapet.  Norsk Air vil overta Norving rutene. Finnmark Fylkesrederi går inn i Norving.

1988 - Norving legger ned all virksomhet i Sør-Norge og blir et rent Finnmark selskap. Ansatte sies opp. Selskapet går til skifteretten for gjeldsforhandlinger. I juli er det 35 arbeidsplasser og basene Alta og Kirkenes igjen i selskapet. Man har flyginger mellom Alta-Hasvik-Hammerfest og mellom Kirkenes-Båtsfjord-Vardø i tillegg til ambulanseflygingene fra Kirkenes.

1989 - Det er knallhard kamp om flykonsesjonene i nord. Norving utfordrer Widerøe på flyrutene. Regjeringen utsetter avgjørelsen og forlenger rutene som de er fram til mai 1990.  Nordkalott politikerne vil ha flyrute over landegrensene.

1990 - Frykt for avvikling etter at man får nei på konsesjonssøknaden, men selskapet gir ikke opp og håper på nye flyoppdrag. Fra mai er Kirkenes eneste operative base med to ambulansefly.  Thor T.Tjøntveit kommer inn i selskapet som redningsmann. Man prøver å kjøpe Air Express. Siste operative virksomhet forsvinner i september 1990 da Rikstrygdeverket tar ambulansekontrakten fra Norving. Likevel fortsetter ledelsen med å arbeide for nye oppdrag, og man beholder og leier derfor ut eksisterende arbeidsstyrke.

1991 - Norving får konsesjon på flyrute mellom Tromsø-Luleå-Oulo. Konsesjonen gis for fem år. Det opprettes base i Tromsø og den nye Nordkalottruten starter i september samme år. Dette året er selskapets årsoverskudd på vel 10 millioner, mye takket kreativ virksomhet med diverse flysalg.

1992/1993 - Nordkalottruten utvides til også å inkludere en mellomlanding i Kiruna. Selskapet får ny konsesjon på flyging mellom Kirkenes-Murmansk og Kirkenes-Rovaniemi som knyttes sammen med Nordkalottruten. Trafikken på Murmansk går som det suser med ventelister på flere avganger. Det arbeides fremdeles meget hardt for å finne andre flyoppdrag. Den operative staben består nå av fire kapteiner og to styrmenn. Arbeidsverktøyet er en innleid Dornier 228-202 (D-CDFW). Teknisk avdeling består av to mann med innleid teknikerhjelp ved behov. I begynnelsen av 1993 tar Thor T.Tjøntvedt kontroll over Norving.

06.04.1993 - 34 års kamp er over. Flyselskapet Norving er konkurs.

F1020008.jpg

LN-HPG og Hans Petter Gramnæs

Som første flyselskap i verden gikk Norving til innkjøp av Dornier 228 i 1982 og ble derfor såkalt ”launch-customer” for flytypen.

Selskapets første Dornier 228, LN-HPG (7001)(7022), er kalt opp etter Hans Petter, eller HPG som han også ble kalt.

 

Hans Petter Gramnæs var ikke bare den første flyger som ble ansatt i Norving (den gang Varangfly), men også selskapets første flygesjef, et verv og en stilling han hadde til han gikk av for pensjonsgrensen, 65 år gammel, i 1985.

Twin Bonanza 2fraHPG.JPG